Fugleliv på Svalbard

De fleste forbinder Svalbard med barske dyr som isbjørn og hvalross – selve symbolene på arktisk villmark. Men øygruppen i nord byr også på et imponerende rikt fugleliv. Her inviteres du inn i et landskap av is, fjell og arktisk ørken – og en av verdens mest intense og levende fuglescener.

Når lyset vender tilbake etter en mørk vinter, våkner svalbard-landskapet til liv – og det til de grader. Fuglelivet peaker under polarsommeren, med et eksplosivt antall dyr som forvandler bratte klipper til teatre av lyd og bevegelse. Også tundraen myldrer av aktivitet.

De fleste fugleartene på Svalbard er hardføre sesonggjester som trekker nordover for å utnytte den korte, men rike arktiske våren og sommeren – mens svalbardrypa trosser mørketid og vinterkulde og blir året rundt. Fuglelivet er ikke bare spektakulært å oppleve, men også et bilde på naturens ekstreme tilpasning – og på hvor sårbar denne balansen er i møte med klimaendringer som raskt endrer Svalbards gamle spilleregler.

Svalbards fjærkledde stjerner

Selv om bare rundt 45 fuglearter hekker fast på Svalbard, er de til stede i et formidabelt antall. Over 240 arter er registrert på øygruppen gjennom tidene, og stadig observeres nye gjester. Sjøfuglene er i klart flertall, men også på land finnes et mangfold av arter.

Blant fuglene du møter er polarlomvien, en alkefugl som danner enorme kolonier på de bratte fuglefjellene. Den legger pæreformede egg rett på smale klippehyller – et fiffig design som hindrer at de ruller utfor. Lomvien er en mesterlig dykker, og koloniens lydteppe av skrik og klagende rop er et uforglemmelig skue.

I de samme dramatiske klippene hekker krykkja, verdens mest tallrike måkeart. Selv om koloniene har minket de siste tiårene, er den fortsatt et kjent syn på Svalbard. Reirene bygges på smale hyller i tette, bråkete samfunn, der tusenvis av fugler kjemper om plass.

Havhesten er en stormfugl – ofte kalt «den lille albatrossen» på grunn av sin elegante glideflukt. Den kan ligne en måke ved første blikk, men er kraftigere bygd og kjent for å forsvare seg ved å spy ut illeluktende olje. Havhesten svever rolig på havluften og kan følge båten tett på med et nesten klokt, gammelt blikk – og den kan faktisk bli over 50 år gammel.

Alkekongen er verdens minste alkefugl, men utvilsomt en av de mest tallrike på Svalbard. Den samles i enorme kolonier i steinurer og sprekker, ofte langt fra kysten. Alkekongene lever av plankton og små krepsdyr og er en nøkkelart som binder havets rikdom til landøkosystemet.

Langs kysten hekker ærfuglen, en stor dukkand med spesielt vakker hann i svart, hvitt og grønt. Den lager reir godt gjemt bak rekved eller stein, og hunnene kan danne «barnehager» der flere vokter unger sammen som beskyttelse mot rovdyr. I Longyearbyen finnes faktisk en stor koloni rett utenfor sentrum mot Adventdalen.

På tundraen kan du se gjess som kortnebbgås og ringgås. Kortnebbgåsa ankommer i store flokker om våren og hekker i kolonier mens de beiter så effektivt at tundraen kan se ut som en golfbane. Ringgåsa er mindre og mer kompakt, med en tydelig hvit halsring. Den hekker ofte spredt på små øyer, og varsler høylytt og intenst hvis du kommer for nær.

Snøspurven er Svalbards eneste spurvefugl. Den bygger reir i hyttevegger, steinrøyser og andre lune kroker, og er kjent for sin lystige sang. Snøspurven ankommer i april og drar igjen i august eller september. Melodien er et sikkert vårtegn.

Svalbardrypa er den eneste landlevende helårsfuglen på 78 grader nord. Den skifter til hvit fjærdrakt om vinteren og blir nærmest usynlig i snøen, mens sommerdrakten går i steinete, brune kamuflasjefarger. Den tar kulde og mørketid med stoisk ro, og er en ekte veteran i arktiske forhold.

På våtmark og elvesletter finner du vadere som sandlo og myrsnipe. De legger reir direkte på bakken – ofte så godt kamuflert. Ungene er utrolig selvstendige fra første dag og løper rundt på jakt etter mat.

Ismåka er en av de virkelig ikoniske artene i Arktis. Kritthvit med svarte vingespisser, hekker den spredt i øyriket og følger ofte iskanten i søk etter mat – et sterkt symbol på isavhengigheten som preger Svalbards økosystem.

Langs steinete kyststrekninger finner du teisten, lett å kjenne igjen med svart og hvit fjærdrakt og røde bein. Den hekker i urer og sprekker og er en dyktig dykker som ofte kan ses jakte mat nær land – et fargerikt, men robust innslag på Svalbard.

Tjuvjoen er en jo – en spesialisert rovfugl blant måkefuglene kjent for sin pirataktige livsstil. Den lever av å stjele mat fra andre fugler i luftige dueller som kan bli ganske dramatiske. Slank og spissvinget, en nådeløs strateg som ikke nøler med å mobbe måker og terner for å rappe fangsten deres.

Rødnebbterna er en av verdens mest ekstreme trekkfugler. Den flyr fra Antarktis til Arktis og tilbake hvert eneste år. Med sitt skarpe, gjennomtrengende skrik og elegante, spisse vinger er den lett å kjenne igjen. Fryktløs og aggressiv – kommer du for nær reiret, kan du vente deg et målrettet stupangrep i hodet.

Lundefuglen er en alkefugl kjent for sitt fargerike nebb og nærmest tegneserieaktige uttrykk. Den hekker i huler eller steinurer på kysten og er en glimrende dykker som henter småfisk på dypet. Et vakkert, men også sårbart innslag i Svalbards fugleliv.

Dette er ikke en fullstendig liste over Svalbards fugleliv, men et utvalg av de artene du har størst sjanse til å møte – enten du er på båttur, fottur eller bare rusler gjennom Longyearbyen.

Fuglefjellene er som levende teatre

Mange av Svalbards fjærkledde oppholder seg altså i fuglefjell. Her inviteres titusener av fugler til å hekke i klippene, som svarte og hvite mønstre mot den golde steinveggen. Lyden er et pulserende kaos av skrik og kallesignaler – et sted hvor naturen spiller på full styrke.

Områdene rundt Longyearbyen og Isfjorden byr på flere flotte fugleopplevelser. Båttur med lokal guide er en den beste måten å se fuglefjellene på nært hold – uten å forstyrre. Guidene forteller historier om artene du ser, og hjelper deg å kjenne igjen forskjellene mellom lomvi, krykkje og havhest.

En fottur innover Adventdalen er et annet lavterskel fugle-eventyr. Her kan du se gjess, vadere og ærfugl, og snøspurv som synger fra steinrøyser eller hyttetak. Hundekjøring på hjul er også en populær aktivitet i Adventdalen om sommeren, og en stillferdig måte å komme tett på fuglelivet og landskapet uten å forstyrre.

Hvordan nyte fuglelivet uten å forstyrre

Svalbard byr på store fugleopplevelser. Men for å få det beste ut av møtet, både for deg og fuglene, gjelder det å ferdes med omtanke. Her er en liten huskeliste:

- Velg alltid turer med lokalkjente guider – de kjenner både fuglene og regelverket, og gir deg innsikt og opplevelser du ellers ville gått glipp av.
- Hold god avstand – bruk kikkert eller telelinse for å studere fuglene uten å forstyrre. Selv et lite skritt for nært kan føre til at fugler forlater reiret.
- Respekter ferdselsforbud i verneområder – perioden fra 15. mai til 15. august er kritisk for hekking og unger i reir. Full oversikt over reglene finner du på Sysselmesterens nettsider.
- Lytt og lær – fuglesang og lyder er halve opplevelsen. Å kjenne igjen lydene og artskjennetegnene gjør turen både rikere og mer respektfull.
- Beveg deg stille og rolig i fugleområder – unngå brå bevegelser og høy lyd, spesielt nær reirplasser og våtmark.

Kilder:
- Svalbard Museum. «Fugler.» https://svalbardmuseum.no/fugler
- Birdlife Svalbard. Fuglearter på Svalbard. https://svalbardbirds.com
- Store norske leksikon. «Dyreliv på Svalbard – Fugler.» https://snl.no/Dyreliv_p%C3%A5_Svalbard#-Fugler
- Norsk Polarinstitutt. «Svalbards rike fugleliv under klimapress.» https://npolar.no/nyhet/svalbards-rike-fugleliv-under-klimapress/